Strukturelle risikoer og komponenttilpasning for bedriftsbasert solenergi under ekstreme værforhold

Innholdsfortegnelse

1. Ekstremvær endrer utgangspunktet for risikovurdering av bedriftsbaserte solenergisystemer
2. Fem strukturelle utfordringer for næringsbyggs solenergisystemer under ekstremvær
3. Fem kjerneegenskaper solcellemoduler må ha for å tåle ekstreme klimaforhold
4. Komponenttilpasning for ulike scenarier: fra høye temperaturer til høy belastning
5. Systemisk beredskap for solenergi i bedrifter: fra montasjestruktur til drift og vedlikehold
6. Avslutning: I ekstremværens tidsalder er solsystemets pålitelighet en grunnverdi

1. Ekstremvær endrer utgangspunktet for risikovurdering av bedriftsbaserte solenergisystemer

Fra vedvarende hetebølger i Sør-Italia, til kraftig snøfall i Tyskland og Nord-Europa, og hyppige tordenvær i Spania og Frankrike – de siste tre årene har ekstremvær blitt en konkret utfordring for europeiske bedrifter som ønsker å ta i bruk solenergi i næringsbygg. Ifølge data fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) i 2024, har forekomsten av ekstreme hetebølger i Sør-Europa økt med 54 % på fem år, mens antall tordenværsdager i Vest- og Sentral-Europa har økt med over 30 %.

Klimasvingninger har gått fra å være en driftsrisiko til å bli en barriere for gjennomførbarhet. Utbyggingslogikken har beveget seg bort fra subsidier og strømpriser, og over til solsystemets evne til å motstå klimabelastninger. Stadig hyppigere forekomster av varmeytelsesreduksjon, deformasjoner fra snølast og lyninduserte frakoblinger svekker ikke bare produksjonen, men kan også føre til forsinket nettilkobling, tap av støtte og redusert eiendomsverdi. Solsystemets robusthet er nå direkte knyttet til dets klimatiske tilpasningsevne, og avgjør stabiliteten i prosjektets inntjeningsstruktur.

Samtidig strammer også de regulatoriske rammene i Europa inn. Fra 2024 inkluderer Frankrikes RT2020-standard for grønne bygg krav til solsystemers vind- og snømotstand som en forutsetning for energiytelsesevaluering og prosjektgodkjenning. I høy-risiko områder kan prosjekter som ikke tilfredsstiller bærende strukturelle krav bli avvist eller nektet forsikring.

Strukturell tilpasningsevne er i ferd med å bli den nye nøkkelfaktoren i vurderingen av bedriftsbaserte solenergisystemers langsiktige verdi. For å kunne vurdere denne egenskapen, må bedrifter først forstå hvordan ekstremvær faktisk belaster solsystemet.

2. De fem store strukturelle påkjenningene for næringslivets solcelleanlegg under ekstremvær

Høy temperatur: Mer enn bare termisk degradering – vær oppmerksom på strukturell stressubalanse

Ytelsesnedgangen som følge av høye temperaturer er ikke den eneste risikoen. Ved drift over 65°C kan årlige avvik i produksjon på grunn av høye temperaturkoeffisienter nå 10–15 %. Samtidig vil termisk ekspansjon og sammentrekning over tid påvirke rammer, kontakter og kabeltilkoblinger, og skape mikroforskyvninger og utmattelsesproblemer.

Dersom ventilasjonen er dårlig, varmeledningsevnen i konstruksjonen lav eller taket er laget av farget stål eller lyse reflekterende materialer, vil disse termiske risikoene forsterkes.

Virksomheter bør i designfasen evaluere takets termiske belastning og prioritere bruk av moduler med lav temperaturkoeffisient, kombinert med bakventilasjon eller design av varmeavledningsveier for å redusere strukturelle påkjenninger.

Snølast: Statisk belastning er mer enn bare kollaps av tak

Snø byr ikke bare på krav til bæreevne for støttestrukturen, men kan også føre til rammebrudd, innbuling av glass og rift i innkapslingslaget, særlig i store prosjekter i Nord-Europa og fjellområder. 5400 Pa er kun en statisk standard og dekker ikke belastninger fra gjentatte sykluser eller konsentrasjoner i kanten.

For systemer installert i høytliggende områder, nordvendte tak eller områder med strukturelle skygger bør lokale takbelastninger også vurderes.

Det anbefales å inkludere snølastsimulering i designfasen og å forsterke støtte for modulene i kanten. Ved behov kan dobbelglass-moduler med høy snølastkapasitet velges for å øke den totale trykkmotstanden.

Sterk vind: Dynamiske belastninger kan bli ukontrollerte i kantsoner

Vindtrykk blir ofte undervurdert, spesielt i vindutsatte områder som Nordsjøkysten, Vest-Frankrike og Øst-Middelhavet. Store takprosjekter opplever ofte løfte- og rystekrefter forårsaket av kantvirvler, som kan føre til at moduler løsner, skinner brytes og festedeler forskyves. Vindtrykket er ikke jevnt fordelt, men øker betydelig mot ytterkantene. Vindtrykket i sone 3 (takets hjørne- og kantområder) kan være 2–3 ganger høyere enn i midten, og forankring av stativ og modulplassering må derfor tilpasses disse sonene.

Risikoen er spesielt høy på tak med farget stål, eldre tak eller ujevne skråninger.

EPC bør i designfasen bruke sonebaserte lastmodeller, prioritere stativ med ekstra løftebestandighet (som C-profiler eller dobbel skinne med ballast) i kant- og hjørneområder, samt bruke kjemiske ankere eller trykkforbindelser.

Tåke og forurensning: Lysnedgang og hotspot-dannelse kan ikke ignoreres

Industrisoner og bytak samler støv og forurensning, som reduserer lysgjennomstrømning og svekker modulens ytelse i svakt lys, samtidig som det kan fremkalle hotspots. Når slike lokale varme flekker oppstår, kan glasset utvikle mikroskader og strukturelle feil, og i alvorlige tilfeller føre til sekundær innkapslingsfeil.

Langvarig forurensningsansamling øker rengjøringsfrekvens og driftskostnader (OPEX), og forsterker hotspot-risikoen.

I industriområder i Sentral-Europa eller ved høyt forurensede installasjoner anbefales moduler med anti-forurensningsbelegg og en klar rengjøringsplan. Samtidig bør systemdesignet kontrollere seriemotstand for å redusere lokale mismatch-effekter.

Tordenvær og høy luftfuktighet: PID og vanntetthet avgjør systemets sikkerhetsnivå

Høy luftfuktighet og hyppige tordenvær utfordrer det elektriske systemets stabilitet, med lekkasjestrømmer, potensialubalanser og feil på invertertilkoblinger som følge. PID-effekten (potensialindusert degradering) forverres spesielt under høy nattfuktighet og påvirker modulens effekt og degraderingshastighet.

Standard innkapslinger er ikke nødvendigvis fullverdige vern; kabeltilkoblinger, koblingsbokser og kantglass er utsatt for vanninntrenging.

Ved installasjoner i fuktige og tordenværutsatte områder skal jording oppfylle IEC 60364 lynbeskyttelsesstandarder. Modulvalg bør prioritere IP68-klassifisering og PID-motstand, mens overspenningsvern (SPD) er minimumskrav i høylyn-områder for å unngå forsterkede feil.

3. Fem kjerneegenskaper komponenter må ha for å tåle ekstremvær

Stabiliteten til et solenergisystem under ekstremvær avhenger ikke bare av total energiproduksjon, men også av om komponentene har strukturell risikoresistens. Evnen til å tåle vindbelastning, termisk ekspansjon, tordenvær, snølast og forurensning, samtidig som fysisk stabilitet og jevn produksjon opprettholdes, er avgjørende.

I dagens klimatrender må virksomheter velge pålitelige komponenter basert på konkrete, kvantitative tekniske kriterier.

Termisk motstand: Temperaturkoeffisientens betydning

Temperaturkoeffisienten angir hvor mye effekten reduseres for hver grad Celsius økning i temperatur. For systemer som opererer i varme områder (som Sør-Europa og Midt-Europa) bestemmer dette direkte ytelsen om sommeren.

De vanligste PERC-modulene på markedet har en temperaturkoeffisient på ca. –0,35 %/°C, TOPCon rundt –0,32 %/°C, mens HJT og IBC har lavere verdier på henholdsvis –0,29 %/°C og –0,243 %/°C. Ved driftstemperatur på 65°C kan en reduksjon på 0,01 % i temperaturkoeffisienten redusere det årlige energitapet med ca. 0,25–0,4 %.

Manglende bakventilasjon, lyse tak eller urbane varmeøyer forsterker svingninger i produksjon.

Ved valg bør virksomheter sette et krav om temperaturkoeffisient ≤ –0,30 %/°C for systemer i varme områder for å sikre stabil produksjon fremfor bare nominell effektivitet.

Mekanisk bæreevne: Stabilitet under belastning

Modulene må tåle både snø- og vindlast. En snølastkapasitet på 5400 Pa anses som høy sikkerhetsstandard, og vindlast bør være over 2400 Pa, i tråd med europeiske standarder som EN 1991-1-3 og IEC 61215.

Vindbelastningen på taket varierer, og i Zone 3 (kanten og hjørnene av taket) kan trykket være 2–3 ganger høyere enn i midten. Uten differensiert forankring kan det oppstå løse moduler eller ødelagte skinner.

Standardinnkapsling garanterer ikke full tilpasning. På skråtak, eldre stålkonstruksjoner eller i områder med høy snølast, kan manglende tilpasning til komponentstyrke føre til økt vedlikehold.

Virksomheter bør evaluere komponentens statiske lastkapasitet med en helhetlig modell som inkluderer 5400 Pa snølast, simulert vindlast og stativmateriale.

Elektrisk beskyttelse: Systemets integritet under fukt og tordenvær

PID-effekt (potensialindusert degradering) fører til rask ytelsesreduksjon under høy luftfuktighet og nattlige omvendte spenninger, særlig i områder med hyppig tordenvær eller dårlig jording.

Komponenter av høy kvalitet må gjennomgå IEC TS 62804 PID- og fuktighetstester, med beskyttelsesgrad på IP68 eller høyere, særlig ved kyst- og industrimiljøer.

Billigere moduler kan feile ved langvarig eksponering for elektrisk spenning og fuktighet.

For fuktige områder bør PID-motstand og IP-klassifisering inngå i en helhetlig vurdering av jording og overspenningsvern (SPD) som del av forsikringskrav.

Svaklysytelse: Sikring av produksjon under skygge og tåke

Under tåke, overskyet vær, høye breddegrader eller ugunstig solvinkel avgjør svaklysresponsen hvor mange brukbare timer systemet har.

IBC-moduler uten frontgrid gir bredere spektralabsorpsjon og bedre respons ved høye innfallsvinkler, og egner seg for tidlig morgen, sen kveld og skiftende skyggeforhold. HJT-moduler presterer også bedre enn TOPCon og PERC i svaklys, takket være passivert struktur og ladningslagring.

I industrisoner og trafikkintensive områder anbefales IBC eller HJT med sertifisert svaklysytelse, kombinert med optimal modulplassering for å redusere hotspots og produksjonstap.

Levetid og kapslingsstyrke: Strukturmotstand mot termisk stress og aldring

Materialvalget i kapslingen avgjør om komponenten opprettholder strukturell stabilitet i 20–25 år. I miljøer med hyppig termisk ekspansjon, sterk vind og ujevne takflater påvirkes levetiden til ramme, tetningslister og kabeltilkoblinger direkte.

POE-kapslinger har bedre aldringsmotstand enn tradisjonell EVA, og dobbelglassmoduler reduserer vanngjennomtrengning og UV-nedbrytning betydelig.

Ramme- og tetningskonstruksjon samt innkapslingsprosess er også viktige for komponentens fysiske stabilitet.

Kvalitetsleverandører tilbyr vanligvis 25 års lineær effektreduksjonsgaranti og har dokumentasjon på holdbarhet gjennom UV-, fukt-, salt- og strekktester, for å unngå uforutsette vedlikeholdskostnader.

4. Komponentkonfigurasjon tilpasset ulike scenarier: Fra høy varme til tung belastning

Påliteligheten til et solenergisystem avhenger ikke bare av komponentenes ytelse, men også av hvor godt de passer til det spesifikke bruksområdet. Forskjeller i klima, takstruktur og prosjektbruk krever at komponentstrategien tilpasses lokalt og etter behov.

Områder med høy varme og sterk stråling: Lav temperaturkoeffisient for stabil sommerytelse

Langvarig høy varme langs Middelhavskysten (for eksempel Sør-Italia, Spania, Hellas) med høyt termisk takstress og omgivelsestemperaturer som ofte overstiger 40 °C, gir moduloverflater som kan nå over 65 °C. Under slike forhold driftes systemet over lengre tid i ikke-ideelle temperatursoner, og moduler med høy temperaturkoeffisient reduserer betydelig total produksjon og påvirker prosjektets stabilitet.

I slike tilfeller er HJT-moduler med lav temperaturkoeffisient på –0,24 %/°C et trygt valg for å redusere varmetap og opprettholde langvarig produksjon, spesielt for bedrifter som prioriterer stabil ytelse og driftssikkerhet.

Områder med tung snølast: Strukturforsterkede moduler for konsentrert snøbelastning

I Nord-Europa, Alpene og Sør-Tyskland opplever man kraftige snøfall om vinteren, med ujevn snøfordeling på takene. Dette kan føre til lokal konsentrert belastning på monteringsstrukturen, glassinntrykk på modulene og rammebrudd. Spesielt på store skråtak eller fabrikkbygg forsterkes dette av termisk ekspansjon og sammentrekning gjennom døgnet, noe som øker materialtrettheten og påvirker systemets bæreevne, en avgjørende faktor for vellykket installasjon.

I slike miljøer anbefales TOPCon-moduler med strukturforsterket design. De har høy innkapslingsstabilitet, og effekttapet det første året er bare 1,5 %. Etter 25 år vil produksjonen fortsatt være på 88,9 % av opprinnelig kapasitet, noe som viser god langtidstilpasning for høye snølastområder.

Lettere konstruksjoner og visuell integrasjon: Hel-svarte moduler for estetikk og lastkontroll

I kontorbygg, merkevarehovedkvarter eller byarkitektur må solenergisystemene ofte kombinere estetisk integrasjon med takets belastningsbegrensninger. Spesielt i lette stålkonstruksjoner, profilerte takplater eller BIPV-systemer er visuell harmoni, vektkontroll og elektrisk ytelse kritiske faktorer.

IBC hel-svarte moduler utmerker seg her. Deres front uten gitter øker mottatt lysareal med ca. 2,5 %, og modulvekten er rundt 20,8 kg, noe som er lettere enn vanlige dobbelglassmoduler. Dette bidrar til redusert takbelastning og lavere behov for ekstra forsterkning. Samtidig kan effektiviteten nå opptil 22,5 %, som sikrer høy produksjon uten å gå på kompromiss med utseendet – ideelt for prosjekter med høye krav til både estetikk og struktur.

Landbruk og lysgjennomtrengelige konstruksjoner: Prioritering av fleksibilitet og størrelse

I landbruksglasshus, solskjermer og parkeringsdekk med halvåpen struktur må solcellemoduler balansere lysgjennomgang med energiproduksjon, og samtidig ha god fleksibilitet for å tilpasses store spenn og uregelmessige lettkonstruksjoner. Ofte er det begrensninger i bæreevne og struktur som forhindrer omfattende forsterkning, og modulinstallasjonens kompatibilitet og dimensjonstilpasning blir derfor kritiske faktorer.

For slike forhold egner TOPCon store moduler seg godt, med høy effekt per modul og god strukturell tilpasning. Maksimal effekt kan nå 595 W, med en konverteringseffektivitet på 23,04 %. Dobbelglassinnkapslingen gir økt tetthet og mekanisk styrke, noe som bidrar til lavere feilrate og forbedret systemlevetid under vekslende varme og fuktighet i landbruksmiljøer.

Forurensning og korrosjon: Dobbelglassmoduler for forsterket tetthet og værbestandighet

I industrielle soner, kjemiske fabrikker eller kystområder med høy saltbelastning må modulene tåle langvarig eksponering for UV-stråling, sandstormer og aggressive gasser. Kapslingsmaterialene utsettes for kontinuerlig aldring, spesielt ved tilkoblingsbokser og rammekanter, hvor fuktinntrenging og hotspots kan true systemets sikkerhet og stabilitet.

TOPCon-serien bruker dobbelglassinnkapsling som utmerket tetter grensesnitt og øker klimaresistensen. Moduler motstår effektivt korrosive stoffer som salt og ammoniakk, noe som forsinker aldringsprosessen og reduserer effekttap. Sammenlignet med tradisjonelle enkeltglassmoduler gir dobbelglass bedre strukturell stabilitet under langvarig fukt- og korrosjonsbelastning, og egner seg for komplekse miljøer med høy forurensningsgrad og luftfuktighet.

5. Systemnivå katastrofemotstand for bedriftsfotovoltaikk: Fra rammeverk til drift

I møte med økt frekvens av ekstremvær er det avgjørende å etablere en systemomfattende katastrofemotstand som inkluderer struktur, beskyttelse, overvåkning og drift. Gjennom flere forsvarslinjer kan bedrifter effektivt redusere risikoen for skader og sikre stabil produksjon og investeringsavkastning på lang sikt.

Områder med sterk vind: Forsterket forankring for å forhindre rivning fra vindlast

I områder med hyppige orkaner eller kraftige vindkast, som Sicilia i Italia, sørkysten av Frankrike eller Nord-Tysklands sletteområder, er vindlast hovedårsaken til systemskader. Data viser at ved plutselige vindhastigheter over 35 m/s øker rivningsfrekvensen for tradisjonelle mekaniske festeanordninger til fire ganger normalt, spesielt ved takkanter og hjørner som er mest utsatt.

I slike forhold brukes rammer i aluminium-magnésium-sink eller rustfritt stål C-profiler, kombinert med kjemiske ankre eller innebygde forsterkninger. Vindkanaltester optimaliserer plasseringen for å kontrollere opphopning av kantvindlast. Feltmålinger viser at forsterkede strukturer og tettere festeplasser kan redusere sviktfrekvensen under vindlast til under 0,1 %.

Områder med hyppige tordenvær: Jordingssystem og likepotensial er sikkerhetsgrunnlaget

Ifølge europeisk meteorologisk institutt har Italia og Sør-Frankrike i snitt over 30 tordenværsdager per år. Systemer uten korrekt jording risikerer skade på vekselrettere, ødelagte moduler eller brann, der lave kostnader for mangelfull lynbeskyttelse kan føre til milliontap.

For slike områder bør prosjekter ha enhetlig installert kobberjordingsskinne som inkluderer hver modul, skinner og vekselretterhus, koblet til anleggets hovedlynnett via likepotensialsbryter. DIN EN 62305-standarden krever at jording for lynbeskyttelse klasse II har motstand under 10 Ω. Med riktig kabling og jordingsutbredelse kan systemet tåle lynimpulser på over 20 kA.

Områder med hyppig ekstremvær: Smart overvåkning forkorter feilsøkingstid

Vind, snø, hagl og vedvarende høye temperaturer påvirker driftsstatusen til fotovoltaiske systemer betydelig, spesielt når det gjelder modulkoblinger, vekselretterutgang og kabeltemperatur. Uten smart overvåkning tar det i gjennomsnitt 72 timer å oppdage feil, noe som ofte medfører tap av reparasjonsmulighet.

Implementering av intelligente overvåkingssystemer med sensorer for stråling, temperatur, fuktighet og vindhastighet kan gi varsling innen fem minutter ved unormale avvik og lokalisere defekte moduler. Integrasjon med lokale vær-APIer kan aktivere automatiske tiltak, som å koble systemet fra nettet ved høye vindhastigheter eller å mobilisere driftspersonell etter kraftig regn. Erfaring viser at slik overvåkning kan redusere gjennomsnittlig responstid fra 48 til under 6 timer, og senke årlige produksjonstap med over 3 %.

Områder med høy høydeforskjell og takkanter: Installasjonsdetaljer avgjør strukturell risiko

Skader forårsaket av vind, vann eller termisk ekspansjon oppstår ofte på grunn av feil under installasjon. Særlig i takkanter, gesimser eller der takhøyder varierer, kan feil vinkel på moduler, utilstrekkelige mellomrom eller dårlig kabellegging føre til at moduler løfter seg, vann trenger inn eller det oppstår kortslutninger.

Det anbefales å bruke rammeforsterkede moduler i kantsoner, øke antall klemmer og benytte omvendt modulplassering for å redusere vindlast. For tak med helning ≥ 15° eller høydeforskjell ≥ 1 m bør lagdeling og horisontale bufferområder installeres for å unngå overlapp av vannavrenning og modulområder. Erfaring viser at korrekt installasjon kan redusere strukturell svikt med over 70 %.

Områder med høy forurensning og fuktighet: Rengjøring og inspeksjon avgjør levetid

I områder med høy industriforurensning eller over 75 % årlig gjennomsnittlig luftfuktighet, som i Po-dalen i Italia eller kystområdene i Belgia, utfordres modulens innkapsling og koblingsbokser av aldring. Manglende regelmessig rengjøring og inspeksjon fører til overflateforurensning som kan gi hotspots, PID-effekter og til og med gjennomslag.

Bedrifter bør etablere detaljerte rengjørings- og inspeksjonsrutiner, med kvartalsvis full rengjøring i støvete eller regntunge perioder og halvårlige elektriske ytelsestester. Spesielle kontroller av koblingsbokser og korroderte festepunkter bør prioriteres. Studier viser at årlig rengjøring under normale forurensningsforhold kan gjenopprette 3–5 % av produksjonstap, mens i sterkt forurensede områder kan slike rutiner forlenge systemets levetid med 5–8 år.

Avslutning: I en tid med ekstremvær har påliteligheten til fotovoltaiske systemer blitt en grunnleggende parameter for verdien av eiendeler

I dagens Europa, der bedriftsfotovoltaikk i økende grad tas i bruk, er ikke modulens effektivitet lenger det eneste beslutningskriteriet.

Klimaforutsigbarhet, langsiktig drift og strukturell sikkerhet har blitt kjernefaktorer for bedrifters vurdering av systemverdien. Stabilitet, katastrofemotstand og tilpasning til det aktuelle miljøet avgjør om fotovoltaikksystemet kan levere pålitelig avkastning over de neste 20 årene.

Tekniske modulparametere avslører bare en del av utfordringene. Fra varmebestandige HJT, til snøbestandige TOPCon, og til lette IBC-moduler for tak med lav lastkapasitet, oppstår ofte forskjeller i prosjektavkastning på grunn av små misforhold mellom teknologi og anvendelsesområde. Mange systemfeil viser seg ikke under designfasen, men dukker opp i driftsfasen på grunn av strukturelle belastningsgrenser, installasjonsfeil eller vedlikeholdssvakheter.

Når bedrifter planlegger kommersiell og industriell fotovoltaikkutplassering, bør de sikte på stabil avkastning gjennom hele den 20-årige livssyklusen. Strukturtilpasning, miljømotstand og evne til effektiv forvaltning må inngå i beslutningsrammen, uten å fokusere utelukkende på initialkostnader.

Et virkelig pålitelig system er ikke nødvendigvis det med lavest oppstartskostnad, men det som tåler ekstremvær og opprettholder stabil produksjon over tid.

Siden 2008 har Maysun Solar vært både investor og produsent innen solenergi, og tilbyr kommersielle og industrielle soltakløsninger uten behov for investering. Med 17 års erfaring på det europeiske markedet og en installert kapasitet på 1,1 GW, tilbyr vi fullfinansierte solenergiprosjekter som gjør det mulig for bedrifter å tjene penger på takene sine og redusere energikostnader uten forskuddsbetaling. Våre avanserte IBC, HJT, TOPCon-moduler og balkongsolcelleanlegg garanterer høy effektivitet, lang levetid og pålitelig ytelse over tid. Maysun Solar tar seg av alle tillatelser, installasjoner og vedlikehold, og sikrer en sømløs og risikofri overgang til solenergi, samtidig som vi leverer stabile avkastninger.

Referanser

European Environment Agency. (2024). Climate change impacts and adaptation in Europe – 2024 review. European Environment Agency. https://www.eea.europa.eu/publications/climate-impacts-adaptation-2024

Fraunhofer ISE. (2023). Photovoltaics Report – Update 12/2023. Fraunhofer Institute for Solar Energy Systems ISE. https://www.ise.fraunhofer.de/en/publications/studies/photovoltaics-report.html

International Electrotechnical Commission. (2022). IEC TS 62804-1: Photovoltaic Modules – Potential-Induced Degradation Testing – Part 1: Crystalline Silicon. IEC Standards. https://webstore.iec.ch/publication/67274

PV Evolution Labs. (2024). 2024 PV Module Reliability Scorecard. PVEL LLC. https://www.pvel.com/pv-scorecard/

Bundesnetzagentur. (2024). PV-Zubau und Einspeisevergütung – Auswertung des Marktstammdatenregisters, Stand Q4 2024. Federal Network Agency of Germany. https://www.marktstammdatenregister.de

Anbefalt lesning