Ved utforming av et solcelleanlegg må mange tekniske parametere vurderes, for eksempel helningsvinkel, azimut, modulavstand, kapasitetsforhold og andre tekniske utstyrsparametere, hvorav kapasitetsforholdet er en parameter som må tas i betraktning. Et rimelig kapasitetsforhold sikrer ikke bare at utstyret fungerer best mulig, men sikrer også utnyttelsesgraden av modulene, som er direkte relatert til investeringen og kostnadsdekningen av PV-systemet.
Hva er kapasitetsforholdet?
Kapasitetsforholdet er forholdet mellom moduleffekten og den nominelle utgangseffekten til vekselretteren i et solcelleanlegg. Hvis et PV-system er designet med et kapasitetsforhold på 1:1, men på grunn av lysforhold og temperatur, når ikke PV-modulene sin nominelle effekt mesteparten av tiden, og vekselretteren kjører i utgangspunktet ikke med full kapasitet, noe som er bortkastet mesteparten av tiden. Den nåværende overmatchingsdesignen brukes ofte som et effektivt middel for å forbedre den samlede utnyttelsesgraden til PV-systemet, redusere systemets strømkostnader og øke inntektene.
Faktorer som påvirker kapasitetsforholdet
Det er en rekke faktorer som påvirker kapasitetsallokeringsforholdet, inkludert følgende:
- Utilstrekkelig innstrålingsintensitet
- høye omgivelsestemperaturer
- Flekker og støvskygging
- modulens orientering er ikke optimal gjennom dagen (sporingsbraketter har mindre innflytelse på denne faktoren)
- degradering av modulenes effekt
- Tilpasningstap innenfor og mellom strenger
Hva er prinsippene for beregning av kapasitetstilpasningsforholdet?
Det er tre kategorier av toleranseforhold i henhold til forskjellige prinsipper. Den første kategorien er underallokering, dvs. at kapasiteten til vekselrettermodulsiden er lavere enn vekselretterens nominelle kapasitet; den andre kategorien er kompenserende overallokering, der systemkapasitetsforholdet økes basert på prinsippet om at systemet ikke vil oppleve effektbegrensning; den tredje kategorien er aktiv overallokering, der systemkapasitetsforholdet økes basert på prinsippet om at systemets LCOE er lavest, ettersom vekselretteren vil oppleve effektbegrensning, vil systemet miste noe energi, men den kombinerte investeringen og produksjonen vil resultere i den laveste kWh-kostnaden for systemet. Elektrisitetskostnadene vil bli minimert. En moderat økning i kapasitetsforholdet mellom moduler og vekselrettere vil ikke bare forbedre vekselretterens utnyttelsesgrad, men også anleggets økonomiske effektivitet.